GESTALTTEORI

Det overordnede livssyn er eksistensialismen
Gestaltterapi bygger på eksistensialistisk tankegods, en retning innen filosofien som Søren Kierkegaard var foregangsmann for i begynnelsen av 1800-tallet.  Eksistensialismen hadde sitt gjennombrudd i Tyskland etter første verdenskrig med bl.a.Martin Heidegger og senere i Frankrike med bl.a. Jean Paul Sartre.  Det er store innbyrdes forskjeller mellom disse tenkerne, men det som var viktig for gestaltterapiens grunnleggere var tankene om ekthet, personlig frihet og valg.  Satre mente at mennesket ikke hadde noe medfødt ”natur”, men at vi må skape den selv.   Vi må selv velge hvordan vi vil leve, og det finnes ingen evige verdier eller normer vi kan rette oss etter.  Derfor er vi ansvarlige for alt vi gjør.  Vi kan ikke avfeie vårt ansvar for våre valg ved å si at vi ”må” jobbe eller leve opp til andres forventninger.  Menneskets frihet pålegger oss å gjøre oss selv til noe, til å eksistere autentisk eller ekte.  Å eksistere er å skape sin egen tilværelse. Slike tanker tillater oss ikke å klandre andre for vår skjebne.

En eksistensialist som fikk stor innvirkning på gestaltterapi, var Martin Buber som var spesielt opptatt av relasjonen mellom mennesker.  Han skiller mellom to måter å være i relasjon på:  
Jeg- Du- relasjonen er et ekte møte hvor mennesker møtes og eksisterer på samme nivå. 
Jeg-Det-relasjonen gjør mennesket til en ting ved å betrakte og analysere dem.

Den psykologiske teorien er gestaltpsykologien
Når Fritz Perls og hans kolleger formet gestaltterapien, var han inspirert av en gruppe vitenskapsmenn som ble kalt gestaltpsykologer.   De forsket på hvordan menneskene organiserer sanseinntrykk, og fant at vi har en iboende trang til å skape helheter.  Hvis helheten er ufullstendig, vil individet søke å skape mening av de delene som er.  Mennesket har videre en tendens til å huske uferdige oppgaver bedre enn de oppgavene vi er "ferdige med".  I organiseringen av sanseinntrykkene, velger vi ut de inntrykkene som er interessante for oss.  Det vi velger ut, kalles i gestalt for figur, mens resten danner bakgrunn, i gestalt kalt grunn.  Dersom vi sitter i en teatersal, vil for eksempel skuespillerne på scenen gjerne bli figur, mens kulissene er grunn.

Grunnleggerne av gestaltterapien brukte disse prinsippene når de formet terapien.  De viste hvordan våre behov var med på å styre hva som var av interesse av alle inntrykkene vi mottar, og ble figur mor grunnen.  Overført til terapi, arbeider vi for at det du har interesse av i terapitimen (figuren) kan gjøres tydeligere, slik at du kan finne ut hva du kan gjøre for dekke dine behov, og, som vi sier i gestaltterapi, du kan se hele gestalten. Først når du ser helheten og organiserer delene av dine inntrykk slik at behovene kan dekkes, er du ferdig med dem og kan komme videre.  Uavsluttede situasjoner, som ofte er årsaken til at du oppsøker terapi, vil gjerne komme tilbake igjen og igjen, og påvirke måten du fungerer på i hverdagen.

Den terapeutiske metoden er fenomenologisk
En tredje grunnstein innen teorien om gestaltterapi er fenomenologien.  Denbinder sammen det eksistensialistiske livssyn og gestaltpsykologien, og er avgjørende for hvordan møtet mellom oss blir i terapien.  Ved å forholde oss fenomenologisk til det som skjer mellom oss, tar vi tak i det som virkelig er, uten at vi er forutinntatte eller forsøker å tolke og forstå det.  La oss for eksempel anta at du forteller at du har et vanskelig forhold til sjefen på jobben, og at han minner deg om en onkel av deg.  Det kunne være lett å se disse to tingene i sammenheng, og anta at ditt forhold til sjefen er dårlig fordi han minner deg om onkelen, som du sannsynligvis også har et anstrengt forhold til.  Dersom jeg som terapeut tar disse tolkningene for sannheter og arbeider terapeutisk med det som utgangspunkt, kan jeg bomme fullstendig.  Mine tolkninger og antakelser kan være helt feil, og resultatet kan være problematisering og komplikasjoner av noe som ikke er noe tema for deg.  I stedet vil jeg som gestaltterapeut forholde meg og arbeide ut fra to, i utgangspunktet, uavhengige fenomener: 1: du har et problematisk forhold til sjefen og 2: sjefen din minner deg om din onkel.  Om det viser seg å være en sammenheng, vil det kunne bli et fenomen i seg selv.  Det var først og fremst filosofen Edmund Husserl som var Perls’ inspirasjonskilde innen den fenomenologiske retningen

Terapeutiske eksperimenter
Gestaltterapi er en eksperimentell psykoterapi.  Det vil si at når terapeuten finner det nyttig, og du som klient er klar for det, kan vi prøve ut ulike eksperimenter som ofte inkluderer mer enn samtale.  Disse terapeutiske eksperimenter springer ut fra de andre grunnelementene i gestaltterapeutisk teori som vi har skrevet om over: eksistensialismen, gestaltpsykologien og den fenomenologiske metode<.

HISTORIKK

VIKTIGE PERSONER FOR UTVIKLINGEN AV GESTALTTEORIEN

Søren Kierkegaard (1813 – 1855)
Dansk filosof. Anses for å være eksistensialismens far.

Sigmund Freud (1856-1939)
Psykoanalysens grunnlegger.

Edmund Husserl (1859 – 1938)
Edmund Husserl er fenomenologiens far, en retning som har hatt avgjørende innflytelse på utformingen av gestaltpsykologien.

Martin Buber (1878 – 1965)
Martin Buber er vel kanskje den filosofen som har påvirket gestaltterapien mest.

Max Wertheimer (1880 – 1943)
Wertheimer var gestaltpsykolog.

Wolfgang Kohler (1887 – 1967)
Wolfgang Kohler var gestaltpsykolog.

Martin Heidegger (1889 – 1976)
Martin Heidegger var tysk eksistensialistisk filosof, og var en drivkraft når denne filosofiske retningen fikk sitt gjennombrudd i Tyskland i mellomkrigsårene. 

Kurt Lewin (1890 – 1947)
Kurt Lewin var gestaltpsykolog. 

Fritz Perls (1893 – 1970)
Var hovedkrafen da gestaltterapien ble dannet sammen med sin kone Laura Perls og amerikaneren Paul Goodman.

Bluma Zeigarnik (1900 – 1988)
Bluma Zeigarnik var russisk gestaltpsykolog og under veiledning av Kurt Lewin fremla hun den såkalte Zeigarnik-effekten hos mennesket. 

Laura Perls (1905 – 1990)
Laura var gift med Fritz Perls, og hadde stor innflyelse på utfrmngen av gestaltteapi

Jean-Paul Sartre (1905 – 1980)
Jean-Paul Sartre var eksistensialistisk filosof.

Paul Goodman (1911 – 1972)
Paul Goodman arbeidet tett med ekteparet Perls med utformngen av Gestaltrapi og har skrvet store deler av det som anses være den teoretiske grunnboken.

Isadore From (1918 – 1994)
Isadore From hadde stor påvirkning på utviklingen av gestaltterapi. 

Erving Polster (1922 – )
Ekteparet Miriam og Erving Polster telles blant verdens mest anerkjente gestaltterapeuter og teoretikere.

Miriam Polster (1924 – 2001)
Ekteparet Miriam og Erving Polster telles blant verdens mest anerkjente gestaltterapeuter og teoretikere.

Joseph Zinker (1932 - )
Joseph Zinker er en av de få gjenlevende kollegaene av Friz Perls.

Gary Yontef
Gary Yontef var elev av Fritz Perls på midten av 1960-tallet. 

Gordon Wheeler
Gordon Wheeler underviser og holder foredrag om gestaltterapi over hele verden.

Petruska Clarkson (1947 – 2006)
Professor Petruska Clarkson har hatt stor innflytelse ved sitt bidrag til å gi humanistisk og integrativ psykoterapi et ansikt. 

Frank Staemmler ( 1951 -  )
Frank Staemmler er en av nåtidens mest profilerte gestaltterapeuter.